1.9 Viktige aktører sammen med skolen
Det kan være mange instanser som vil være med på samarbeidet for at ditt barn skal få en så god opplevelse og utbytte av skoledagen sin som mulig. Hvilke og hvor mange, varierer utfra behov.
Vi presenterer noen av de ulike instansene, og du kan plukke ut og konsentrere seg om det som gjelder ditt barn.
Se også lenker til veiledere til de ulike områdene nedenfor. De gir utdypning.
Samarbeid og koordinering
Samarbeid og koordinering er to viktige nøkkelord for å lette hverdagen for foreldre til barn med sammensatte vansker. Det kan være mange hjelpeinstanser rundt barnet og det er fint å kunne få hjelp av en koordinator slik at eleven får det best mulige tilbudet på skolen og i livet generelt.
Koordinator er vanligvis en representant fra PPT, skolens ledelse eller en annen av kommunens ansatte som kjenner systemet i akkurat denne kommunen godt. Koordinator bør selvfølgelig ha avsatt nok tid til å gjøre dette viktige koordineringsarbeidet.
Mange organiserer samarbeidet som en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppe er ikke lovpålagt, men kan være et fint møtested der de ulike aktørene (tjenesteyterne) rundt eleven møtes og fordeler ansvar og oppgaver samt oppdatere hverandre på veien videre. Det er ulik syn på ansvarsgruppe. Noen finner den svært nyttig mens andre sier den ikke er nyttig og at den egentlig bare oppleves som en stor tidstyv.
Å benytte både koordinator og ansvarsgruppe kan være gode anledninger til å sikre gode tjenester fra ulike felt, men vedtak fattes ikke i ansvarsgruppen og dessverre er det slik at de som fatter vedtakene ikke alltid er representert i ansvarsgruppen.
Det må uansett være avsatt nok tid til samarbeid internt på skolen mellom lærere, spesialpedagoger, assistenter. Det må også være satt av nok tid til samarbeid med eksterne instanser, f.eks. PP-rådgiver, ergoterapeut, fysioterapeut, fastlege.
Skolen
Det er flere å samarbeide med på skolen. Rektor legger føringer og rammer for inkluderingsdarbeidet på skolen. Noen har stor glede av en god dialog med rektor.
Det er viktig at kontaktlærer er hele klassens lærer, og også har primæransvsaret for eleven med spesialundervisning. Kontaktlæreren og læreren som skal gjennomføre spesialundervisningen må også samarbeide godt.
Noen elever tildeles assistent. Selv om det er enkeltelever som utløser assistentressursen, har mange best erfaring med at assistenten jobber i tett samarbeid med klasselærer, og fungerer like mye som klasselærere assistent, og ikke “på” enkeltelever. Assistentens rolle kan være å assistere på en slik måte at eleven med spesialundervisning kan delta i aktiviteter sammen med medelevene.
Flere rapporter har slått fast at halvparten av spesialundervisningen gis av assistenter. Utstrakt bruk av assistenter til pedagogiske oppgaver som undervisning er uheldig og uønsket.
Om eleven eller foreldrene synes assistenter brukes for mye til undervisning, så bør de gi skolen beskjed om dette så tidlig som mulig før vedtak fattes.
PPT
Pedagogisk-psykologisk-tjeneste finnes i alle kommuner og fylkeskommuner og er en viktig samarbeidspartner både for foreldre, elev og skole.
PPT har følgende funksjoner:
- yter tjenester til barnehage, grunnskole, voksenopplæring og videregående opplæring.
- veilede foreldre
- hjelpe barn, elever, lærekandidater, lærlinger, praksisbrevkandidater og voksne med behov for særskilt tilrettelegging slik at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud.
- utrede både den enkelte elev og hele opplæringssituasjonen
- skal ikke bare anbefale om barnet skal ha spesialundervisning eller ikke
- vurdere det helhetlige læringsmiljøet (organisering, rutiner og kompetanse)
- utarbeide en sakkyndig vurdering
- drive systemrettet arbeid
Statped - Statlig pedagogisk tjeneste
Når PP-tjenesten ikke har egen kompetanse på all tilrettelegging en elev har behov for, kan de henvende seg til Statped for å få hjelp. Statped er den statlige spesialpedagogiske tjenesten for kommuner og fylkeskommuner.
Statped har flere oppgaver:
- Støtter kommuner og fylkeskommuner ved å tilby spesialpedagogiske tjenester på områder der kommuner og fylkeskommuner ikke har kompetanse.
- bistår i enkeltsaker
- tilbyr kompetanseheving i barnehager og skoler
- har en særskilt funksjon knyttet til samiskspråklige med spesialpedagogiske behov innen Statpeds fagområder
- har en «Spør oss»-tjeneste hvor du kan ringe, chatte eller sende e-post og få svar med en gang.
Statped sine tjenester er et tilbud som ikke er lovpålagt.
Andre kommunale instanser
Mange familier med barn med nedsatt funksjonevne har behov for hjelp og støtte fra kommunen, spesielt helse- og omsorgstjenester. Dette er omtalt i Helse -og omsorgstjenesteloven (HOL).
Foreldre kan søke om avlastningstjenester og omsorgsstønad, (HOL § 3-6).
Barnet, ungdommen eller den voksne kan søke om støttekontakt/fritidskontakt, ledsagerbevis, helsetjenester, praktisk bistand (HOL § 3-2) Helsedirektoratet har gitt ut en veileder med fyldig omtale av disse tjenestene.
Skolefritidsordningen - SFO
Tilsyn etter før og etter skoletid i ungdomsskole og videregående skole.
Dette organiseres ulikt i de forskjellige kommunene men kommunen skal likevel ha et tilbud som sikrer foreldre mulighet til å stå i jobb på lik linje med andre foreldre.
Ta kontakt med kommunen din for å undersøke hvilket tilbud som finnes.
BPA
Mange har de siste årene hatt glede av muligheten til å ha brukerstyrt personlig assistent (BPA), slik at de står friere i valget av fritidsaktiviteter etter skolen.
En BPA kan både hjelpe med lekser, være tilsyn hjemme, hjelpe med matlaging og assistere på ulike fritidsaktiviteter etter skolen. Du må søke kommunen om BPA. Valg av BPA - leverandør er fritt innenfor de leverandørene som har konsesjon i kommunen der du bor.
Barn og ungdom under 18 år og personer med kognitiv funksjonsnedsettelse kan ikke lede BPA-ordningen sin selv. I de fleste tilfeller er det da mor eller far som er fungerende arbeidsleder for barnets assistent(er.)
NAV
NAV er en god samarbeidspartner på flere områder, bl.a. når det gjelder hjelpemidler og ulike økonomiske stønader/trygd.
Det er til NAV man henvender seg for å søke om uførestønad, ung ufør, grunn- og hjelpestønad, pleiepenger, utvidet antall omsorgsdager (sykt barn dager), tilskudd for å gå på folkehøyskole.
Det er utenfor kurset å gå grundig inn i dette, men vi velger å nevne noen:
- Ulike stønader ved sykdom i familien
- Hjelpestønad
Dersom barnet eller du selv trenger langvarig, privat pleie og tilsyn på grunn av sykdom skade eller nedsatt funksjonsevne. - Grunnstønad
Skal dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig skade, sykdom eller nedsatt funksjonsevne. - Uføretrygd
Ungdom med nedsatt funksjonevne kan få innvilget uføretrygd fra de er 18 år, selv om de fortsatt går i videregående skole. Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor. Å ha innvilget uføretrygd er en forutsetning for å få jobb innen VTA-ordningen- (Varig tilrettelagt arbeid). - Stønad til å gå på folkehøyskole
Du kan få økonomisk støtte fra NAV for å gå på folkehøyskole. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5. Etter videregående skole
Hjelpemidler
Det finnes en Hjelpemiddelsentral i hvert fylke som bistår kommuner, arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere med tekniske hjelpemidler, samt rådgiving, veiledning og tilrettelegging.
Det finnes et utall av ulike hjelpemidler som kan være aktuelle for våre barn/elever enten det gjelder hjelpemidler til tale, lesing, forflytning, hørsel, tid osv.
Veien inn til hjelpemiddelsentralen er som oftest via kommunal ergoterapeut eller PPT. Det er lurt å avtale et besøk på Hjelpemiddelsentralen.
Hjelpemidler er et stort felt og vi har valgt å omtale i et eget kapittel.
Spesialisthelsetjenesten
Alle barn og unge med medfødt eller ervervet funksjonsnedsettelse, utviklingsforstyrrelse eller kronisk sykdom kan ha rett på habilitering i spesialisthelstjenesten.
Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har sammen utgitt veilederen Barn og unge med habiliteringsbehov - Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand.
BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
BUP er en del av spesialisthelsetjenesten og gir barn og unge (0-18 år) tilbud innen psykisk helsevern. Tilbudet gjelder også barnas familier og består av utredning, behandling, rådgivning og tilrettelegging knyttet til psykiske vansker, adferdsvansker og læringsvansker.
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk vektlegger samarbeid i tverrfaglige team. Sentrale fagpersoner er psykolog, barnepsykiater, familieterapeut, nevropsykolog, klinisk pedagog og klinisk sosionom. BUP samarbeider med foresatte og helse- og omsorgstjenester i kommunen.
Med samtykke kan BUP også samarbeide med barnehager og skoler. Hos BUP kan man få hjelp med å takle det som gjør hverdagen vanskelig, for eksempel tristhet, angst, konsentrasjonsproblemer, atferdsvansker, ettervirkninger etter ubehagelige hendelser, søvnproblemer og psykiske lidelser av mer alvorlig karakter. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk kan også hjelpe med vanskelige relasjoner, for eksempel til foreldre, søsken, venner eller lærere.
Lege eller leder for barneverntjenesten kan henvise til BUP.
Det er viktig at PP-tjenesten og BUP samarbeider godt om tilrettelegging av skolehverdagen.
Ung.no skriver helt enkelt om veien inn, hvilken hjelp og utredning.
Eksempler på samarbeid
Det kan være nyttig å se på erfaringer som kan inspirere andre til å finne tilsvarende løsninger. Nedenfor kommer to foreldrehistorier.
EN FORELDREHISTORIE 1
Godt samarbeid mellom skole og helseoppfølging i skoletiden
Eva er 7 år og har cerebral parese. Hun sitter i rullestol og har få viljestyrte bevegelser. I tillegg er hun blind, og hun mangler talespråk. Undersøkelser har vist at hun har kontinuerlig epileptisk aktivitet i hjernen, og hun har stadig anfall som krever medisinering.
Skolen har tatt ansvaret for medisineringen etter at den har mottatt opplæring og veiledning fra helse- og omsorgstjenesten. Eventuell endring i medisineringen blir, etter foreldrenes samtykke, straks meddelt til skolen gjennom skolehelsetjenesten.
Eva tilhører en klasse ved en lokal barneskole. Hun har enkeltvedtak om spesialundervisning, og der fremgår det at hun skal ha opplæringen sin i en mindre gruppe for å få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Her tilbringer hun skoledagen sammen med tre jevnaldrende barn med store funksjonsnedsettelser.
Opplæringen ledes av undervisningspersonalet, og en av assistentene bistår Eva gjennom dagen. Både skole-, leksehjelp- og SFO-tiden tilbringes på samme sted med de samme assistentene, men i SFO og i leksehjelp har hun ikke spesialundervisning.
Eva har rett til skyss både til og fra skolen og SFO med ledsager. Når Eva er i avlastningsbolig, kjøres hun også med drosje til og fra skolen.
For at Eva skal få en opplæring som er tilpasset henne, har det vært behov for omfattende avvik fra læreplanene. Eva har i utgangspunktet rett til det samme totale undervisningstimetall som gjelder andre elever. Av enkeltvedtaket fremgår det imidlertid at hennes totale undervisningstimetall er redusert på grunn av hennes særlige utfordringer.
Enkeltvedtaket om spesialundervisning viser omfanget, organiseringen, innholdet i opplæringen og personalets kompetanse. I den individuelle opplæringsplanen (IOP), som er utarbeidet på bakgrunn av enkeltvedtaket om spesialundervisning, er målene for opplæringen angitt. Det er også angitt hvordan opplæringen skal organiseres, bruk av tid, bruk av personalressurser, læremidler og utstyr.
Av Evas enkeltvedtak om spesialundervisning fremgår det at hun har en assistent som jobber med henne på skolen. Dette er nødvendig for at Evas skolehverdag skal fungere bra. En spesialpedagog jobber med kommunikasjonsstimulering. Assistenten gir også kommunikasjonsstimulering etter veiledning fra pedagogen.
Kommunikasjon er en stor utfordring. Det jobbes med rutiner for at alle som er sammen med Eva bruker de samme kroppstegn og konkreter som representerer steder og aktiviteter i dagliglivet. Assistenten gir henne mat og drikke, utfører nødvendig stell og bleieskift, sørger for stillingsendringer, setter Eva opp i ståhjelpemiddel, beveger leddene etter veiledning fra fysioterapeut for å unngå feilstilling i leddene. Fysioterapeuten gir Eva behandling, og assistenten veiledning en til to ganger i uka. Skolen har lagt til rette for at Eva kan motta helsehjelpen på skolen.
Eva har en individuell plan. Koordinatoren, som er ansatt i helse- og omsorgstjenesten, har ansvaret for Evas individuelle plan og følger opp tiltakene i den individuelle planen.
EN FORELDREHISTORIE 2
Martin er 17 år og tatt inn til Vg2 Helse- og oppvekstfag. Han er en elev med store og sammensatte funksjonsnedsettelser.
På grunn av omfattende lærevansker har Martin ifølge sakkyndig vurdering ikke et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring. Han har grunnkompetanse som mål for opplæringen, og han har rett til spesialundervisning.
Rektor har fattet vedtak om spesialundervisning med hjemmel i opplæringsloven § 5-1. I enkeltvedtaket beskrives innholdet i spesialundervisningen som vektlegger trygghet, samt vedlikeholde livskvalitet i henhold til generell del av læreplanverket. Han skal ha opplæring i alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), sansestimulering - auditivt og visuelt og ADL.
Motorisk trening tar utgangspunkt i fysisk aktivitet flere ganger om dagen for å holde kroppens bevegelighet ved like. Denne aktiviteten er forankret i læreplan i kroppsøving. Kroppsøvingslærer har ansvaret for opplæringen med veiledning fra fysioterapeut. Det er utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP), og det fremgår av enkeltvedtaket hans at hele opplæringstilbudet gis som spesialundervisning.
Martin har ofte smerter og har behov for smertestillende medisin. Dette innebærer vurdering av hyppighet og dosering. Behandlende lege har vurdert at dette er nødvendig helsehjelp som skal utføres av helsepersonell. Martin har vedtak om hjemmesykepleie til dette.
Samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunen og den videregående skolens personale fungerer godt i den daglige opplæringen. Martin kunne ikke ha fått oppfylt retten til opplæring uten hjelp til medisinhåndtering, som i dette tilfellet er definert som nødvendig helsehjelp. Foreldrene synes at både skolens lOP og den praktiske oppfølgingen fra kommunens helsetjeneste fungerer godt for Martin.
Ressurser
- Utdanningsdirektoratet om oppgavene til pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)
- Statped om Statpeds arbeidsområde og oppgaver
- Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 om kommunens ansvar for helse -og omsorgstjenestene
- Helsedirektoratets veileder om saksbehandling for §§ 3.2 tjenester 3.6 om pårørende og 3.8 om BPA
- Ung.no om BUP
- Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet: Barn og unge med habiliteringsbehov - Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand.
- Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB)
- 0–24-samarbeidet - dokumentasjon om temaet tverrsektorielt samarbeid for barn og unge.