Inkluderende opplæring

Informasjon og tips til foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser i skolen.
Sentrale tema Barneskole Ungdomsskole Videregående skole
4. Videregående skole

4. Videregående skole

Alle har rett på tre års videregående opplæring (Oppll §3-1). Men i motsetning til grunnskolen er videregående opplæring ikke obligatorisk.

Det er fylkeskommunen som er skoleeier og har ansvar for videregående opplæring.

Nå er det eleven selv som bestemmer valg av utdanning fra fylte 15 år, og som er ansvarlig for å søke seg inn på videregående skole. Det er eleven som skriver under søknadspapirene om skoleplass.

Les mer om retten til videregående opplæring.

Nederst her er en tabell med kort oversikt over inntak og frister. Det er også mye god informasjon på nettstedet Ung.no

Foreldrerollen - ungdommen bestemmer mer

Ungdommen som har fylt 15 år, har selvbestemmelse når det gjelder utdanning og penger ungdommen har tjent. Ungdommens selvstendighet og selvbestemmelse gjør at foreldrerollen endrer seg.

Noen ungdommer trenger likevel mer hjelp i forbindelse med søknad og oppstart på videregående. Det er mulig å få legeattest på at ungdommen ikke kan signere selv, eller trenger bistand på dette feltet.

Snakk med ungdommen om kontakten med skolen, og hva det er behov for hjelp til. Det kan være behov for en ny runde med "presentasjon" av ungdommen, hva som er viktig å vite for nye lærere for at ungdommen skal få en god start på skolen. Dere får et helt nytt sett med foreldre og lærere å forholde dere til.

Som foreldre til andre ungdommer, vil foreldre med barn med funksjonsnedsettelse oppleve å miste "kontrollen" de hadde tidligere.

Dialogen med den nye skolen

Begynn tidlig med forberedelsene! Ungdomsskolen skal allerede 1. oktober gi melding til inntakskontoret om elever som ønsker å søke med forfortinnsrett.

Ta gjerne noen runder på besøk til de aktuelle videregående skolene i ditt område. Dersom dere har ansvarsgruppe/koordinator kan denne være behjelpelig. Ungdomsskolen er også behjelpelig med dette.

Still spørsmål om den aktuelle videregående skolen er godt nok tilrettelagt og tilgjengelig.

Avtal at ungdommen får komme på besøk på nye-skolen for å gjøre seg kjent. Noen har eksempelvis før skolestart startet med en halv dag i uken allerede i januar.

Bidra til at lærer på ungdomsskolen og lærer på videregående utveksler erfaringer. Dette krever samtykke fra eleven og foreldre.

Som i barne- og ungdomsskolen, skal eleven møte forventninger til å lære. Videregående opplæring skal være for alle. Dessverre har mange foreldre erfaringer små forventninger til sine ungdommer.

Sørg for samtykke fra ungdommen slik at ansatte på videregående skole kan informere dere som foreldre om skoledagen, lekser og annen nødvendig informasjon.

Søknad til videregående

Vigo er nettstedet der du søker videregående opplæring.
Eleven logger inn med Min-Id eller Bank-Id. Foreldrenes Bank-Id kan ikke benyttes. Søk gjerne veiledning når det gjelder søking hvis dette er praktisk vanskelig. Mulig sted å spørre er ungdomsskolen der eleven går.

De ulike skolene tilbyr ulike utdanningsprogram så her må du sjekke med din aktuelle videregående skole. Elevene kan velge mellom studieforberedende (3 årig) eller yrkesfaglig (2 år på skole + 2 år som lærling).

Omtale av de ulike utdanningsprogrammene.

Fortrinnsrett

Hovedregelen er at inntak til videregående opplæring skjer etter poeng/karakterberegning fra ungdomsskolen. Men Fylkeskommunen har lov å gi elever med nedsatt funksjonsevne fortrinnsrett ved inntak (kap. 6 i forskrift til opplæringsloven) se spesielt 6-14 og 6-15 om spesialundervisning og fortrinn.

Les mer om fortrinnsrett i Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning

Felles for alle er at det må søkes innen 1. februar og at det må foreligge en sakkyndig vurdering fra PPT.

Utvidet tid i videregående skole

Elever med rett til spesialundervisning kan søke om inntil 2 års undervisning ut over ordinær tid, dersom det vurderes at eleven kan målene som er satt i IOP'en i løpet av ekstraårene. Det søkes for ett år av gangen.(Oppll § 3-1).

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har laget en informasjonsvideo om utvidet tid i videregående:

Tidligere juridisk rådgiver i NFU informerer om utvidet tid i vgs.

Mer utdypet om utvidet tid i videregående, kan du også lese på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Her finner du en mal som kan hjelpe når det skal søkes om utvidet tid i videregående skole.

Flere veier til fagbrev og kompetansebevis

Lærling

De fleste elever følger vanlig utdanningsløp med 2 år på skole og 2 år som lærling i en bedrift. Etter bestått fagprøve får eleven et svennebrev (fagbrev)

Lærekandidat

Ikke alle elever har mulighet til å oppnå kompetansen som kreves for å få et fagbrev. De tilegner seg grunnkompetanse og får et kompetansebevis eller bestått kompetanseprøve.

Praksiskandidat

Praksiskandidat er rettet mot voksne som har lang yrkeskompetanse og vil ta fagbrev.

PPT og sakkyndigvurdering

Se også kapittel 1.4. om spesialundervisning og IOP.

Kontakt med PPT

Dersom eleven har hatt spesialundervisning på ungdomsskolen må han/hun få ny sakkyndig vurdering som skal gjelde for videregående skole. Eleven selv må samtykke til dette.

Elevene som skal gå i tilrettelagte grupper, søker om dette samtidig som han/hun søker skoleplass innen 1. februar.

Dersom eleven søker seg inn i ordinær klasse med søknadsfrist 1. mars, søker han/hun om spesialundervisning etter at skolen har startet.

Før det blir gjort en sakkyndig vurdering skal skolen ha vurdert og eventuelt prøve ut tiltak innen det ordinære opplæringstilbudet. Dette gjelder også om du har mottatt spesialundervisning på ungdomsskolen. PPT utarbeider sakkyndig vurdering. Eleven og foreldrene skal bli tatt med på råd i denne prosessen.

Enkeltvedtak

Rektor har ofte fått delegert myndighet fra fylkeskommunen til å utarbeide enkeltvedtaket om spesialundervisning. Enkeltvedtaket skal bygge på anbefalingene i den sakkyndige vurderingen.
Dersom enkeltvedtaket gir færre timer til spesialundervisning enn det som sakkyndig vurdering anbefaler kan eleven klage.

Individuell opplæringsplan (IOP)

De ulike lærerne som skal undervise, skriver IOP i sine fag. Eleven bør får lese gjennom og komme med tilbakemeldinger slik at IOP blir "skreddersydd" til akkurat eleven og den måten eleven mener han/hun lærer best på.

Fravær

Eleven har møteplikt til alle timer og det skilles mellom dokumentert og udokumentert fravær.

Har eleven mer enn 10% fravær vil eleven ikke få standpunktkarakter og/eller vitnemål. Foreldre får varsel om dette dersom eleven er under 18 år.

Fraværsgrensen gjelder timefravær i enkeltfag, og ikke elevens totale fravær.

Fravær regnes i 60-minutters timer og blir ført på vitnemål /kompetansebevis.

Unntak: dersom eleven har legeerklæring på kronisk sykdom, er under utredning, langvarig fysisk eller psykisk sykdom kan det benyttes egenerklæring.

Les mer om fravær i videregående skole - Utdanningsdirektoratet.

Karakterer

Eleven har rett til karakter i alle fag, også de som han/hun har mottatt spesialundervisning i.

Elevene får kompetansebevis og ikke vitnemål

Oppfølgingstjenesten (OT)

Oppfølgingstjenesten (OT)gir utdannings- og yrkesrettledning. Tjenesten arbeider for at ungdom skal få tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting.

Dersom eleven velger å ikke gå på videregående skole, ikke får plass eller ønsker et friår kan han/hun ta kontakt med oppfølgingstjenesten i fylket.

Dersom eleven ikke har brukt opp utdanningsretten sin til videregående opplæring kan OT i samarbeid med NAV hjelpe på veien til utprøving i arbeidslivet.

  • Krav: Eleven må være mellom 16 og 21 år for å benytte tjenesten
  • Eleven må ha takket nei til offentlig skoletilbud
  • Eleven vil ta et venteår eller friår fra videregående utdanning

Du kan lese mer om Oppfølgingstjenesten (OT) på denne lenken.

Inkludering i videregående opplæring?

SAFO mener at det må jobbes mer med inkludering i videregående opplæring.

Vi ser at svært mange med spesialundervisning samles i egne mindre grupper. På tross av dette kan skolen ha fokus på en felles tilhørighet på skolen.

En foreldrehistorie beskriver hvordan det kan oppleves å gå på en liten, tilrettelagt gruppe.

EN FORELDREHISTORIE

Avdelingen var å betrakte som en satellitt, fullstendig utenfor resten av skolen selv om det var i samme skolebygg.

Første skoledag ble spesiell. Alle andre elever møtte i det store auditoriet, men ikke elever fra tilrettelagt opplæring, TO. De møtte i sine respektive klasserom. Allerede her var elevgruppen segregert og ikke inkludert i fellesskapet. De fikk for eksempel ikke hilse på rektor eller på resten av elevene på skolen.

Utover i skoleåret ble det innkalt til felles foreldremøte for alle på skolen, unntatt for foreldrene til elver på TO, de hadde et eget foreldremøte, rektor stakk innom en liten tur. Vi fikk god informasjon om livet og skoledagen på avdelingen, men lite eller ingen informasjon om resten av skolen.

Det nærmet seg jul og det kom felles informasjon om Juleavslutningsarrangement, TO skulle ha sitt eget i gymsalen ved klasserommene. Nok en gang ikke en del av fellesskapet.

Det samme gjentok seg ved skoleårets slutt. Avgangselevene ved skolen hadde en høytidelig middag med underholdning og utdeling av vitnemål, alle foreldre var invitert.
TO hadde sitt eget arrangement i gymsalen, kaffe og kaker, elevene stod for underholdningen. Rektor stakk innom og delte ut vitnemål. Ingen høytidelig ramme rundt dette i det hele tatt.
Russetid, eller skal jeg heller si fravær av russefeiring.

TO fikk ikke engang bestillingsseddel for russeklær, ikke invitert med på noen arrangement, vi fikk vel heller ingen informasjon om dette.
Heldigvis, får jeg vel si, min datter ikke forstod at hun ble holdt utenfor. Men at det var sårt for foreldre det skal dere vite.

Heldigvis finnes det andre og mer positive historier enn denne.
Inkluderingstanken må ligge i ryggmargen og helt fremme i pannen på skoleeier, rektor og lærere.

Man kan selvfølgelig stille spørsmål om det var noe vi foreldre kunne tatt opp og gjort annerledes med tanke på bedre inkludering. For min egen del var det en kamp jeg valgte å velge vekk.

Foreldrehistorien her viser hvor viktig det er å ha inkludering helt framme i bevisstheten gjennom skoleløpet i videregående.

Det er bra å ta kontakt med skolen om inkludering og fellesskapet i skolen. Kanskje kan flere foreldre gå sammen og diskutere dette med skolen.

Unge Funksjonshemmede har laget en fin film der flere elever med funksjonsnedsettelse forteller litt om inkludering, om hjelpemidler, om muligheter og om videregående.

Unge tanker om utdanning from Unge funksjonshemmede on Vimeo.

Ressurser

Etter videregående