Utenforskap i barnehage og skole gir diskriminering i Arbeidslivet – Fremdeles ingen satsning på «Veikart universelt utformet nærskole 2030»

Samfunnets diskriminering av funksjonshemmede starter i barnealder og  funksjonshemmede elevers utenforskap eskalerer etter hvert som elevene blir eldre og i videregående er 70% ekskludert fra ordinær undervisning. Utenforskapet i skolen skyldes blant annet manglende universell utforming av skolebygg, men også mangel på inkluderende undervisning. Regjeringen bidrar ikke med tiltak for å sikre inkludering.

Funksjonshemmedekonvensjonens artikkel 24 slår fast at partene skal «sikre et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer». En inkluderende skole er ikke å plassere funksjonshemmede elever i egne rom/klasser/bygg eller skoler utenfor det ordinære skolefellesskapet. Inkludering er å sikre at hele systemet, med innhold, undervisningsmetoder, tilnærmingsmåter, strukturer og strategier utformes på en måte som bidrar til at man kan overvinne barrierer og sørge for at det aktuelle alderstrinnet får undervisning der likeverd og deltakelse er i sentrum – i omgivelser som best ivaretar behov og preferanser.

Praksis i dagens grunnskole er i alt for mange tilfeller klasser i verste fall med opp mot 30 elever og én lærer uten assistanse fra andre. Praksisen er et resultat av underfinansiering og mangel på ressurser og en kraftig motivator for kommune- og skoleledelse til å segregere mange elever med funksjonsnedsettelse.  Situasjonen i dagens skole er 90 % inkludering i barnehagen, 70 % inkludering i barneskolen, 50 % ekskludering i ungdomsskolen og 70 % ekskludering i videregående skole.

For mange elever med funksjonsnedsettelse, og da særlig utviklingshemmede, er ambisjonsnivået lavt på deres vegne. De mangler læreplaner og reell opplæring i fag som matematikk og norsk. Alt for ofte vaffelsteking og opplæring i dagliglivets gjøremål gjennomgangstema i skolen. Praksisen er et resultat både av manglende fagkompetanse, og mangel på ressurser i opplæringen. Det fører til at elevene går ut av grunnskolen uten nødvendig basiskunnskap.

Universell utforming av nærskolen innen 2030

Manglende universell utforming av mange nærskoler forsterker utenforskapet og bidrar også til at funksjonshemmede ikke blir en del av det ordinære faglige og sosiale fellesskapet i oppveksten. Det finnes flere undersøkelser og kartlegginger av tilgjengelighet og universell utforming ved våre skoler. Hvilke indikatorer som benyttes og hvordan undersøkelsene foregår varierer. Anslagene for utilgjengelighet og universell utforming er derfor forskjellige.

Norges Handikapforbunds undersøkelse fra 2014 viser at 8 av 10 grunnskoler er utilgjengelige mens Kartverkets undersøkelse fra 2017 viser at kun 7 % av inngangspartiene er helt tilgjengelige for rullestolbrukere mens 26 % av inngangspartiene er utilgjengelige for personer med nedsatt syn. «Veikart universelt utformet nærskole 2030», en strategi for oppgradering til universelt utformede skolebygninger innen 2030, er ennå ikke igangsatt. Universell utforming er sørgelig fraværende i Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett, bortsett fra når det gjelder IKT. Visjonen om et likestilt arbeidsliv er avhengig av inkludering i skolen. Oppgradering av skolebygningene er en forutsetning. Tidsfrist i forskrift og øremerkede midler må på plass.

SAFO vil be Stortinget om følgende i sin høringsrunde om statsbudsjettet på Stortinget:

• Legger inn en merknad hvor Stortinget ber Regjeringen at den gjennom lov og regelverk, og ved hjelp av prosjektmidler og øremerking, gir klare signaler om at forsterkede skoler/ enheter/ klasser ikke er veien å gå i norske kommuner.

• Starter gjennomføringen av «Veikart universelt utformet grunnskole 2023», og setter av 400 millioner i øremerkede midler som start til nødvendig oppgradering til universell utforming av fysiske omgivelser i grunnskolen.