Søk

Statsbudsjettet 2024 Tolk- ledsagertjenesten

Regjeringen saboterer gjennom sitt ensidige fokus på fast ansatte tolker i tolke og ledsagertjenesten, fleksibiliteten som bidrar til et selvstendig og likestilt liv for døvblinde.

SAFO sitt utgangspunkt er at det er samfunnet som skaper barrierene for at funksjonshindrede skal leve et selvstendig liv. Grunnlaget for å styrke døvblindes livskvalitet ligger i likeverdig inkludering, det vil si full deltagelse og like rettigheter på alle områder i samfunnet.

Et grunnleggende og viktig verktøy for inkludering av personer med døvblindhet i samfunnet er Tolke- og ledsagertjenesten. Under denne ordningen yter fagutdannede tolk-ledsagere kommunikasjons- og ledsagingsbistand på døvblindes egne foretrukne kommunikasjonsformer. Inkludert i dette finner vi også steds-, situasjons- og informasjonsbeskrivelser, samt digital ledsaging som er nødvendige for å forstå omgivelsene, og å kunne delta i samfunnet på lik linje som andre. Døvblinde skal kunne møte samfunnet der samfunnet er.

Rundskrivet til Folketrygdlovens §10.7 bokstav G regulerer hvordan tolke- og ledsagerordningen skal administreres og ytes av NAV. Det er viktig at rundskrivet ikke skal kunne tolkes begrensende med tanke på prioritering av oppdrag. Det vesentligste er at tolk-ledsagere er tilgjengelige ved behov. Det må være den enkelte tjenestemottaker som vurderer når hen trenger tolk-ledsager. Tildelingen skal ikke styres av eventuelle subjektive vurderinger blant saksbehandlere i NAV. Det innebærer tilstrekkelig finansiering av utdanning og rekruttering av tolker. Det innebærer også å sikre nødvendig og tilstrekkelig finansiering av frilansordningen som gir den nødvendige fleksibiliteten døvblinde trenger.

Regjeringen fokuserer ensidig på at tolketjenesten skal forbedres og styrkes gjennom flere fast ansatte tolker, og en lavere andel frilanstolker.  Dersom dette ensidige fokuset på å forbedre og styrke tolketjenesten gjennom en reduksjon og svekkelse av frilansordningen opprettholdes, vil Regjeringens påståtte satsing på et sterkt felles sikkerhetsnett forbeholdes andre enn personer med døvblindhet. Dette vil også ramme andre tolkebrukere enn døvblinde. Lengre oppdrag, der man kan bruke 2 frilanstolker, må dekkes av flere fast ansatte. Dermed må flere fast ansatte tolker bindes opp på færre oppdrag, med den konsekvens at flere tolkebrukere vil måtte leve med avslag.

Tilbakemeldingene til døvblindes interesseorganisasjoner i 2023 viser at døvblinde som har hatt en eller to «faste» frilanstolker i flere tiår, nå blir pålagt å bruke nye tolker som er fast ansatt. Dette innebærer en psykisk belastning da døvblinde i møtet med stadig nye tolker, gang på gang må  blottlegge sine mer intime sider av livet sitt. Erfaringen viser også at frykten for å ikke kunne få frilanstolker, som man kjenner og er trygge på, medfører at flere vil vegre seg for å bestille tolk. De blir heller hjemme enn å delta i samfunnet, opprettholde kontakt med andre eller være fysisk aktive (som styrker helsen). Dersom statsbudsjettet vedtas slik det er fremlagt, må vi anta at dette vil forsterkes i 2024. Med andre ord er årets statsbudsjett egnet til å skape større barrierer for inkludering av døvblinde, med fare for større isolasjon og flere fysiske og psykiske utfordringer som konsekvens.

SAFO vil be Stortinget om følgende i sin høringsrunde om statsbudsjettet på Stortinget:

  • Sikrer nødvendig og tilstrekkelig finansiering av frilandsordningen som gir den nødvendige fleksibiliteten som døvblinde trenger
ARKIV
SISTE INNLEGG