Søk

Krever plan for full inkludering

I brev til Kunnskapsdepartementet oppfordrer SAFO på det sterkeste å lage en plan for et skolesystem som kan inkludere alle barn og unge, også de med store funksjonsnedsettelser. «Det blir verken likestilling i skolen eller en inkluderende skole ved å kutte 200 millioner kroner til Statpeds tilbud til utviklingshemmede og satse 200 millioner kroner på forskning og etterutdanning», skriver SAFO.

Foto: Eivin Johansson fra Unsplash

Les brevet her:

Kommentarer til innspillsmøte om kompetanseløft innen spesialpedagogikk og inkluderende praksis

SAFO takker for invitasjonen til møtet og verdsetter at departementet setter inkludering i fokus. Vi frykter imidlertid at oppfølgingen av meld.st. 6 (2019-2020) ikke vil bidra til en mer inkluderende skole, men heller forsterke segregeringen av barn og unge med større funksjonsnedsettelser.

Sjeldne tilstander

SAFO er enige med departementet i at staten bør ha et spesielt ansvar for å opprettholde sterke faglige miljøer som kan veilede og støtte kommunene i tilbudet til små elevgrupper som krever spesielle tiltak.

Døvblindfødte er en slik gruppe hvor det er urealistisk å forvente at kommunene skal kunne opparbeide seg kompetanse. Gruppen er liten og krever i stor grad en språkopplæring og kommunikasjon som få er kjent med. Skal døvblindfødte få bistand til å delta aktivt både i skole og samfunnet forøvrig, så forutsetter dette at de som skal assistere har inngående kjennskap både til utfordringene som funksjonsnedsettelsen gir og kommunikasjonsformene som kreves.

Tolk og ledsagertjenesten er derfor av spesielt stor betydning, som det grunnleggende verktøyet for kommunikasjon og ledsaging. Assistentbruk som er vanlig både i forbindelse med omsorgstjenester, BPA og spesialundervisning må supplere dette ved å utføre praktiske gjøremål som faller utenfor tolkerollen. Uten tolke- og ledsagertjenesten i bunn vil den kommunale assistentbruken i forbindelse med omsorgstjenester, BPA og spesialundervisning ikke være tilstrekkelig.

Likestilling og inkludering krever helhetlig planlegging

Spesialskoleloven som ble opphevet i 1975 og at en samtidig inkluderte samtlige elever i grunnskoleloven. I de 45 årene som har gått siden den gang, har skolen ikke utviklet seg i en mer inkluderende retning. En vesentlig årsak til dette, er at det fra statlig hold aldri er planlagt en skole for alle elevene.

Ludvigsenutvalgets innstilling «Fremtidens skole» som kom i 2015 er et typisk eksempel. Innstillingen er ikke laget med tanke på en inkluderende skole. Det foreslås f.eks. et læreplanverk som vil utelukke store elevgrupper. De siste 45 årene har fokuset på den inkluderende skolen kommet i spesialmeldinger.

«Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» er den 8. spesialmeldingen siden 1975. Til nå har slike spesialmeldinger hatt liten effekt, ut over reorganisering av statlige institusjoner. Mener en noe med likestilling og inkludering, så må likestillings- og inkluderingsperspektivet også gjelde skoleplanleggingen. Til nå har det i Norge aldri kommet en stortingsmelding om inkludering som omfatter hele skolen og alle barn og elever.

1800-tallets skole er fortsatt styrende

Abnormskoleloven kom i 1882 og omfattet blinde, døve og åndssvake. Skolehjemmene ble hjemlet i vergerådsloven av 1896. Fortsatt preges lærerutdanningene og de statlige pedagogiske støttesystemene av disse historiske forholdene. Elever med fysiske funksjonsnedsettelser er ikke pedagogiske systemenes fokus, men inngår i andre forvaltningsområder.

Det bør absolutt stilles spørsmål ved hvordan barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser ivaretas i skolen. Vi vet at det er store mangler ved tilgjengeligheten på norske skoler, og at mange elever ikke har tilgang på den praktiske bistanden de trenger. Fysiske barrierer hindrer bevegelseshemmede elever i å delta i undervisningen på lik linje med andre elever.  Prosjektet «Alle skal med? Integrasjon i skole og arbeidsliv for mennesker med fysisk funksjonsnedsettelse», viste at blant personer med fysiske funksjonsnedsettelser, var det 64 prosent som ikke hadde gjennomført videregående skole, mot 17 prosent i den øvrige befolkningen. Vi vet at skolen i stor grad utdanner barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser til trygdemottakere.

De pedagogiske systemene er ikke rettet mot elever med fysiske funksjonsnedsettelser. Her gjelder andre forvaltningsområder. Kravet om universell utforming ligger i plan- og bygningslovgivningen. Hjelpemidlene ligger under NAV, mens retten til praktisk bistand i stor grad ligger i helse- og omsorgslovgivningen.

En god og inkluderende skole for barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser krever at både pedagogene og de pedagogiske støttesystemene har et sektorovergripende perspektiv og i langt større grad enn i dag, har fokus på utfordringer som i dag hindrer likestilling og inkludering av elever med fysiske funksjonsnedsettelser.

Omfordeling av kompetanse er ikke kompetanseløft

Meld.st. 6 (2019-2020) varsler noe feilaktig et kompetanseløft. Med tiden varsles kutt på 200 millioner kroner årlig til Statped. Disse 200 millionene skal benyttes for å øke den spesialpedagogiske kompetansen i kommunene. Målt i kroner, så er det altså ikke snakk om noe kompetanseløft, men en omfordeling av kompetanse.

En kan saktens hevde at omfordelingen kan gi en bedre pengebruk. Et slikt synspunkt vil de som opplever kuttene i Statpeds tilbud neppe si seg enige i.

 Forslagene er i strid med Granavolden-erklæringen og den varslede likeverdsreformen

SAFO er bekymret for profilen i den varslede omfordelingen. Meld.st. 6 (2019-2020) angir ikke personkretsen meldingen gjelder. I rapporten fra Nordahl-gruppen, blir imidlertid det imidlertid påpekt at 15-25 prosent av elevene i barnehage og skole har behov for spesiell oppfølging. Det kan altså være snakk om 160.000 elever bare i grunnskolen som skal dra nytte av de 200 millionene som omfordeles.

Meld.st. 6 (2019-2020) foreslår å legge ned Statpeds tjenester innenfor sammensatte lærevansker, et tilbud som i dag i stor grad er rettet mot elever med multifunksjonshemming og utviklingshemming. Det å kutte i tilbudet til de elevene som i størst grad er segregert i skolen, er ikke et bidrag til en mer inkluderende skole, men et bidrag til å opprettholde segregering.

SAFO mener forslagene til å kutte i Statpeds tilbud til elever med utviklingshemming er i strid med Granavolden-plattformen og den varslede likeverdsreformen.

De varslede tiltakene tar ikke høyde for vår geografisk variasjon

Landet vårt er uhensiktsmessig langt og kyststripen er lenger. Dette er viktige forhold som også preger skolen. Stortingemelding 6 er skrevet i Oslo og for Oslo. PP-tjenesten i Karasjok vil aldri kunne få samme bredde og spisskompetanse som PP-tjenesten i Oslo. Distriktspolitiske problemstillinger er fraværende i meldingen.

«Statped skal bidra med spisskompetanse innenfor små og spesialiserte fagområder eller svært komplekse saker», kan en lese i meld.st. 6. Kan hende Statped burde hjulpet alle barn og unge med de utfordringene det var urimelig å forvente at kommunen kunne løse med egen kompetanse? Dette bør være siktemålet i følge Granavolden-erklæringen og likeverdsreformen. Barnekonvensjonen og funksjonshemmedeskonvensjonen gjelder like mye i Karasjok som i Oslo.

«Små og spesialiserte fagområder» er forøvrig like udefinert som «svært komplekse saker». I praksis blir disse små og spesialiserte fagområdene til spørsmål om diagnose, et perspektiv som kan være nyttig i helsevesenet. I pedagogikken er medisinske diagnose stort sett et elendig grunnlag.

Kommunaløkonomi er oversett

Skolesektoren står for drøyt 30 prosent av kommunenes driftsutgifter. Mange kommuner har stram økonomi, enten på grunn av interne prioriteringer eller på grunn av svak finansiering.

Skolens viktigste kostnadsdriver, skoletiden og lærertettheten, er lovfestet. Har kommunen behov for å korrigere på skolebudsjettet, så er det lite å korrigere på, utenom tilbudet til de som har skjønnsmessige rettigheter, dvs. plikten til tilpasset opplæring og spesialundervisning.

En vesentlig grunn til at enkelt kommuner i dag ikke søker gratis bistand fra Statped, er at det kan koste kommunen dyrt å følge opp Statpeds anbefalinger.

Det å etablere kompetanse, god oppfølging og tilrettelegging for barn og unge med med større funksjonsnedsettelser utgjør vesentlige kostnader for kommunen. Problemstillinger knyttet til kommunaløkonomi er dessverre fraværende i departementets betraktninger.

Rykk tilbake til start

For å oppnå målene i Granavolden-plattformen og den varslede likeverdsreformen, og innfri forpliktelsene i barnekonvensjonen og funksjonshemmedekonvensjonen, trengs det en plan for et skolesystem som kan inkludere alle barn og unge, også de med store funksjonsnedsettelser. SAFO vil oppfordre departementet på det sterkeste å starter arbeidet med å lage en slik plan.

En skole som bygger på likestilling, er aldri verken utredet eller planlagt. SAFO minner om at veikart til en universelt utformet nærskole er kostnadsberegnet til 5,5 milliarder kroner. Skal alle barn og unge få en likeverdig pedagogdekning, så kreves også om milliarder.

Det blir verken likestilling i skolen eller en inkluderende skole ved å kutte 200 millioner kroner i Statpeds tilbud til utviklingshemmede og satse 200 millioner kroner på forskning og etterutdanning.

Ved spørsmål om saken, ta gjerne kontakt med SAFO, Jens Petter Gitlesen, tlf. 41101342.

Med vennlig hilsen

Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner -SAFO

Tove Linnea Brandvik

Styreleder

ARKIV
SISTE INNLEGG