Funksjonshemmedes menneskerettigheter – et vindu mot vår verden

Vi markerer vår rett til å delta – 3. desember er funksjonshemmedes dag.

I 1981 bidrog FNs internasjonale år for funksjonshemmede som innfallsport for FNs tiår for funksjonshemmede i perioden fra 1983 til 1992. Funksjonshemmedes rettigheter ble i perioden løftet høyere på dagsorden og resulterte i at FNs generalforsamling vedtok å etablere 3. desember som Internasjonal dag for funksjonshemmede. Tiåret la også grunnlaget for at FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonsnedsettelser ble vedtatt i 1994.

Vindu mot historien

Den 3. desember markeres for å synliggjøre funksjonshemmedes rett til å delta i alle deler av samfunnet, både politisk, sosialt og økonomisk. Kampen har vært lang og kronglete. Mye er forandret, i noen land mer enn andre. Men synet på og behandlingen av funksjonshemmede har en lite ærerik historie, med samfunn der avvikende barn ble satt ut i skogen, eller som i Nazi-Tyskland – drept i gasskammer og konsentrasjonsleirer. Betegnelsene av personer med fysiske og kognitive variasjoner utenfor det som til enhver tid betraktes som normalt, har vært mange. «Åndssvake», «abnorme», «misdannede», «avvikende», «mongoloide» og «vanføre» er bare noen av alle de «flatterende» begrep og betegnelser som har vært benyttet.

Situasjonen i dag

Vi snakker ikke lenger om vanføre åndssvake, men våre holdninger gir ennå grobunn for kritikk. Under Covid 19 syntes mange kommunale tjenesteytere at det var deres soleklare rett og plikt, å bestemme over og lage regler for om, når og hvor ofte personer med utviklingshemming skulle få lov til å ta imot besøk eller gå på besøk.

Arbeidsgivere utestenger og diskriminerer arbeidssøkere med funksjonsnedsettelser. Blant funksjonshemmede elever stenges 50 % i ungdomsskolen og 70 % i videregående skole ute fra ordinær undervisning og ordinært klassefellesskap.

Da Ytringsfrihetskommisjonen ble oppnevnt i 2020 var funksjonshemmede ikke representert, på tross av at gruppene antas å utgjøre mellom 10 og 20 % av befolkningen. Diskriminering, utestenging og usynliggjøring er fremdeles en del av hverdagen for funksjonshemmede.

Norske myndigheters holdning til CRPD, funksjonshemmede-konvensjonen, viser med all mulig tydelighet hvordan likestilling og ikke-diskriminering treneres også for norske funksjonshemmede. På tross av at konvensjonen ble vedtatt i FN i 2006, og underskrevet av norske myndigheter i 2007, tok det 6 år før den ble ratifisert i Norge. De siste åtte årene siden 2013, har funksjonshemmedes organisasjoner måttet fortsette kampen, fordi offentlige myndigheter har nektet å inkludere konvensjonen i norsk lov. Først nå, gjennom den nye Regjeringen, får vi CRPD inkludert i Menneskerettsloven.  I Regjeringsplattformen fra Hurdal har AP og Sp slått fast:

Regjeringa vil inkorporere FNs konvensjon for rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD) i norsk lov».

Og, Regjeringen har flertallet på Stortinget med seg. Alle partiene, bortsett fra Høyre og FrP støtter dette.

I SAFO, og SAFO sine medlemsorganisasjoner skal vi fortsette å jobbe for likestilling, ikke-diskriminering og et selvstendig liv. Vi heier på Regjeringens arbeid med å inkludere CRPD i menneskerettighetsloven, og skal gjøre vårt for at dette blir en realitet så fort som mulig.

Lenke til NHFs program for markeringen finner du her.

Lenke til NHFs side om funkisuka

Lenke til Bufdirs program for markeringen