CRPD inn i norsk lov
Funksjonshemmedes organisasjoner har som sin absolutt mest prioriterte sak at «FNs menneskerettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne» skal inkorporeres i norsk lov. Partienes standpunkt her er derfor en vesentlig faktor i våre vurderinger.
Universell utforming
Vi vurderer 4 faktorer når vi ser på partienes vilje til å arbeide for universell utforming. Hvem har programfestet at de ønsker å forskriftsfeste en tidsfrist for universell utforming av alle våre grunnskoler. KrF og AP får 2 poeng. Partier som ikke har programfestet tidsfrister i forskrift, men allikevel har en del målsetninger og aktiviteter for universell utforming, premieres med 1 poeng.
«Veikart universelt utformet nærskole 2030» er en gjennomgripende plan med et kobbel av virkemidler for universell utforming, inklusiv forskriftsfesting av tidsfrist. BUFdir samarbeidet nært med funksjonshemmedes organisasjoner i utviklingen av planen. Kun AP har programfestet en målsetning om å gjennomføre planen.
Det har i den senere tiden blitt formulert en målsetning om et samfunn som er fullt ut universelt utformet innen 2035. SP, AP og SV, som har nedfelt denne målsetningen i sine programmer, får full uttelling på 2 poeng. De andre partiene premieres med alt fra 0,5 til 1,5 poeng, alt etter fokus på virkemidler og mål for universell utforming. Klikk deg gjerne inn på den nærmere gjennomgangen av hva som inkluderes hos de forskjellige partiene.
Funksjonshemmedes organisasjoner har påpekt at effekten av § 17, om universell utforming, begrenses kraftig av henvisningen til at plikten ikke gjelder «dersom det innebærer uforholdsmessig byrde for virksomheten». Det er stilt spørsmål ved om dette er i pakt med forståelsen av funksjonshemmede-konvensjonen CRPD[1]. Ingen av partiene har programfestet en målsetning om å redusere effekten av «uforholdsmessig byrde» knyttet til universell utforming. Der får alle 0 poeng.
Inkluderende skole
To kriterier er satt opp som vurdering for en inkluderende skole. Vi ser på hvilket fokus det er i partiprogrammene for å ville satse på virkemidler for nødvendig tilrettelegging og tilpasset undervisning. I tillegg vurderer vi i hvilken grad partiene poengterer inkludering av elever med funksjonsnedsettelse, og undervisning av elever på egne premisser inkludert i det ordinære fellesskapet. FN-komiteens presiseringer av hva som kjennetegner en inkluderende skole brukes som kriterium for vurderingen. For nærmere beskrivelse av de enkelte partiene, klikk deg inn på den mer konkrete gjennomgangen.
Bo- og leve selvstendig – velge boform og hvor man vil bo
BPA som likestillingsverktøy, i hvilken grad den enkeltes innflytelse på egen BPA-ordning presiseres, NAV-finansiering av BPA og at funksjonshemmedes rett til å bo der man vil understrekes, er tre av faktorene som vurderes. I tillegg inkluderer vi partienes vilje til å stille krav om universell utforming i nye boliger, og om programmene sier noe om tilskudd til å gjøre tilgjengelig eksisterende boligmasse. Partiene er premiert med 2 poeng for de som eksplisitt presiserer BPA som et likestillingsverktøy (FrP, Høyre, KrF, AP, MDG og Rødt) og 1 poeng for de som mangler denne presiseringen, men allikevel understreker en selvråderett over ordningen. Der den enkeltes innflytelse over egen BPA-ordning ikke er presisert har partiene fått 0 poeng på kriteriet for «innflytelse på egen BPA-ordning».
Målsetningen om en NAV-finansiert BPA-ordning er bare presisert i FrP sitt partiprogram, mens MDG ønsker en utredning av forholdet, og premieres med 1 poeng.
Ap og SV understreker helt konkret at funksjonshemmede selv skal kunne velge hvor de vil bo, og med hvem de vil bo. Av disse to, understreker SV som det eneste partiet av alle, at de vil stoppe institusjonalisering og bygging av store og samlokaliserte botilbud. Derfor premieres partiet med 3 poeng.
Når det gjelder universell utforming av bolig, har SAFO valgt å gi FrP ett minuspoeng. Partiet unnlater ikke bare å bidra til mer universell utforming av nye boliger. FrP understreker i sitt program at de vil «reversere fordyrende detaljkrav til universell utforming, byggemåte og energikrav knyttet til nybygg».
EN MER INNGÅENDE GJENNOMGANG AV VURDERINGENE AV PARTIPROGRAMMENE
Inkludere CRPD – Funksjonshemmedekonvensjonen i norsk lovverk
Enkel oppsummering her:
Høyre og FrP er mot å inkludere FNs menneskerettighetskonvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne i norsk lovverk. Et av argumentene er at man ikke ønsker å avgi norsk selvråderett. Denne bekymringen er imidlertid ikke til stede da barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen ble tatt inn i norsk rett. 0 poeng til H og FrP her.
KrF og Venstre er for å inkludere menneskerettighetene i norsk lovverk – men i Regjering lot partiene seg presse til å stemme mot noe de egentlig er for. 1 poeng for god vilje, men 0 poeng for gjennomføringskraft.
Senterpartiet, AP, SV, MDG og Rødt er for å inkludere CRPD i norsk lovverk. 1 poeng for god vilje og 2 poeng for å faktisk stemme for dette i Stortinget den 9. mars i år.
Universell utforming
Tidsfrist for universell utforming nærskole i forskrift
KrF har presisert at de ønsker tidsfrist i forskrift i sitt program. AP har ikke presisert dette i programmet sitt, men partiet understreker at de ønsker at «Veikart universelt utformet nærskole 2030» skal gjennomføres. I dette veikartet er et av virkemidlene som listes nettopp forskriftsfesting av tidsfrist for universell utforming av grunnskolene. KrF og AP premieres derfor begge med 2 poeng.
Ett poeng går til partiene som presiserer viktigheten av universell utforming av skolebygg. Høyre understreker at barnehager og skoler skal prioriteres i arbeidet for et universelt utformet samfunn. 1
Senterpartiet påpeker at universell utforming er sentralt for å demme opp mot funksjonshemmedes frafall i videregående skole, samt at partiet vil arbeide for et tilgjengelig samfunn innen 2025 og SV fokuserer at nærskoleprinsippet må gjelder også for barn med funksjonsnedsettelse. Det siste innebære et fokus på universell utforming av grunnskolene. MDG vil øke finansiering og utbygging av en universelt utformet nærskole og Rødt vil sikre at skolebygg oppfyller lovfestede krav til fysisk arbeidsmiljø og universell utforming. Alle disse partiene sanker 1 poeng hver.
Gjennomføre veikart universelt utformet nærskole 2030
AP har som eneste parti programfestet å gjennomføre «Veikart universelt utformet grunnskole 2030» og sanker som følge av dette ett poeng.
Mål tidsfrist for universelt utformet samfunn er 2035
Senterpartiet, AP og SV har alle programfestet 2035 som en tidsfrist for et universelt utformet samfunn og sanker dermed 2 poeng.
Rødt har et omfattende fokus på universell utforming på mange områder. Partiet fokuserer universell utforming i barnehager, på skoler, i samferdsel generelt og kollektivtransporten spesielt, samt i boliger, bygg, IKT, utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser. I tillegg inneholder programmet en målsetning om et universelt utformet samfunn og partiet programfester en handlingsplan for universell utforming frem mot 2030. Partiet premieres med 1,5 poeng.
Høyre og MDG får 1 poeng hver. Høyre for å inkludere krav om universell utforming i anbud der det realiserer målet om et universelt utformet samfunnet og for å understreke at man vil være en pådriver for universell utforming i samfunnsplanleggingen og MDG for å understreke målsetningen om universell utforming når det gjelder statlige normer for veibygging, i det kollektive transporttilbudet generelt og i tilknytning til anskaffelse av nye kollektive transportmidler, i skoler og utvidet vern i arbeidslivet som følge av manglende universell utforming på arbeidsplassen. I tillegg fokuseres også retten til et universelt utformet læringsmiljø og universelt utformete tjenester. MDG sin opplisting av samfunnsområder er omfattende og kunne gitt 1,5 poeng. Partiet trekkes imidlertid for manglende tidsperspektiv og tidsfrister.
FrP, Venstre og KrF premieres kun med 0,5 poeng hver. KrF har fått 2 poeng for tidsfrister for universell utforming i grunnskolen, men programmet ellers har ellers sørgelig få målsetninger om universell utforming. Partiet vil sørge for etterlevelse av regelverket for universell utforming av IKT i offentlig sektor, utvide støtteordningene for universell utforming til også å gjelde forsamlingshus, samt styrke finansieringen av universell utforming av boliger. FrP fokuserer tilrettelegging for universell utforming når det gjelder naturvern/ Friluftsliv – der det er hensiktsmessig, i kollektivtrafikken så langt det er mulig, og legge til rette ved at man i offentlige bygg følger prinsippene om universell utforming.
Og hva har skjedd med Venstre. Partiet som i sitt valgprogram for 2009-2013 ville at eksisterende bygg, anlegg og uteområder skulle være universelt utformet innen 2020 og eksisterende transportmidler innen 2025 har i dagens stortingsvalgsprogram ingen klare målsetninger om universell utforming. Partiets eneste konkretisering er at 3000 studentboliger skal bygges og at deler av disse skal sikres universell utforming. Kanskje partiets manglende fokus på universell utforming kan forklare hvorfor partiet verken stod opp mot Høyre for å sikre at CRPD blir nedfelt i norsk lov, eller sikret tidsfrister for universell utforming i Regjeringens handlingsplan for universell utforming.
Bort med uforholdsmessig byrde i Likestillings- og diskrimineringsloven
Ingen partier har dette i programmet sitt. Alle får 0 poeng.
Inkluderende skole
Viktig tilrettelegging i skolen
Her sanker alle partiene bortsett fra Høyre, FrP og Venstre 2 poeng. Disse 3 partiene har markant mindre og nødvendig tilrettelegging nedfelt i sine programmer enn de resterende partiene. Høyre og FrP har et fokus på tilrettelegging etter evner, behov – både når det gjelder fag og pedagogikk, og det presiseres om spesialundervisning. Imidlertid mangler det et fokus på behovet for annen form for tilrettelegging. Venstre fokuserer tegnspråk, men ellers ingen ting. Alle 3 partiene premieres med 1 av 2 poeng.
KrF fokuserer spesialpedagogikk, tegnspråk som en del av norsk, like muligheter til opplæring, lydbøker i grunnskolen og i høyere utdanning og tegnspråk som valgfag. De ønsker å fjerne øvre aldersgrense på 26 år og begrensningen på 3 års for utdanning som arbeidsmarkedstiltak. De inkluderer også utdanning i BPA-assistansen og er opptatt av å beholde finansieringen av hjelpemidler og tolketjenester gjennom folketrygden. 2 poeng,
SENTERPARTIET: Understreker behovet for tilrettelegging og tilpasset undervisning ut fra egne forutsetninger. Generelt om tilrettelegging, tilpasset undervisning ut fra egne forutsetninger, Tolketjenester, universell utforming, tilrettelagte skoler og et godt og kvalitetssikret undervisningstilbud inkluderes også i partiprogrammet. 2 poeng.
MDG – Også MDG har fokus på tilrettelegging, universell utforming, ikke diskriminering, lik tilgang til utdanning og legge til rette for at alle skal delta. De ønsker å utvide ordningen for funksjonsassistanse er opptatt av tegnspråk i skolen og vil i likhet med KrF fjerne aldersgrensen og maksbegrensningen i tid for høyere utdanning som arbeidsmarkedstiltak. 2 poeng.
AP – Har også fokus på universell utforming, kunnskap om elevenes behov, veiledning, lettlest pensum, pensum i punktskrift og pensum tilgjengelig for døvblinde. De understreker behovet for en likestilt skole, tilpasset og reelt tilgjengelig for alle elever uansett hvem de er og hvilke behov de har samt hjelpemidler og tilpasset undervisning. 2 poeng.
SV har fokus på retten til spesialpedagogiske tiltak, hjelpemidler og elevene følges opp gjennom hele utdanningsløpet. De understreker tegnspråk, punktskrift, alternativ supplerende kommunikasjon, fullgodt krav på opplæring, undervisningsmateriell, mulighet til å kommunisere på eget språk i skolen og et bedre system for tegnspråktolker. 2 poeng.
RØDT vil gi rom for et mangfold av pedagogiske retninger, reell metodefrihet hvor elevens rettighet til å bli hørt er ivaretatt. Elever med vedtak om eller behov for tilrettelegging skal få det, og partiet vil arbeide for at spesialundervisning tilbys umiddelbart ved behov. Offentlige tilretteleggingsordninger for hjem, skole skal styrkes. Skolebøker skal gis i et tilgjengeliggjort format. 2 poeng
CRPD forståelse av en inkluderende skole
Her skårer Høyre, FrP, KrF, Senterpartiet og MDG ett poeng hver. Partiene har mer og mindre fokus på tilrettelegging, men ikke noe som vi tolker som forståelse for fokuset på inkludering av elever med funksjonsnedsettelse i skolen i pakt med CRPD.
Høyre og FrP har fokus pedagogisk tilrettelegging, men ingen konkretisering av inkluderende en inkluderende undervisning. Partiene fokuserer heller på nivådeling og undervisning på ulike steder.
Undervisning, heller fokus på nivådeling og undervisning på ulike steder. 1 poeng til hver.
KRF – Har mye fokus på tilrettelegging, og BPA som likestillingsverktøy også i skolen, men intet spesifikt fokus på inkludering. 1 poeng.
Senterpartiet understreker at alle elever har rett til tilpasset undervisning ut fra egne forutsetninger, universell utforming og tilrettelegging, men understreker eller konkretiserer ikke inkludering av funksjonshemmede elever i skolen. 1 poeng.
MDG har mye om tilrettelegging, men ikke fokus på inkludering. 1 poeng.
Venstre har kun fokus på tegnspråk og folkehøyskoler som god plass for inkludering. 1,5 poeng for fokus på inkludering i folkehøgskoler.
SV vil jobbe for likestilling og tiltak mot diskriminering og ulike former for sosial ekskludering av funksjonshemmede i skolen. Partiet har mye om tilrettelegging, og understreker spesifikt at de vil jobbe mot sosial ekskludering – 1,5 av 2 poeng.
AP har mye fokus på tilrettelegging i forhold til ulike behov. Partiet påpeker at «Den norske skolen skal være likestilt» og at det betyr at den skal være tilpasset og tilgjengelig for alle elever, uansett hvem de er, og hvilke behov de har.» 2 poeng.
RØDT: «Alle elever skal ha rett til integrering i skolen med utgangspunkt i sitt eget funksjonsnivå og sine utviklingsbehov» 2 poeng.
Bo- og leve selvstendig – velge boform og hvor man vil bo
BPA som likestillingsverktøy
Her premieres Høyre, KrF og FrP med 2 poeng, fordi partiene understreker at BPA er et likestillingsverktøy.
Også AP og MDG konkretiserer BPA som et likestillingsverktøy, mens RØDT presiserer en lov om BPA som bygger på FN-konvensjon. SAFO tolker dette som støtte til Likestillingsverktøy. 2 poeng også til disse partiene.
Venstre, Senterpartiet og SV konkretiserer alle selvråderetten i BPA, men ingen av disse understreker BPA som likestillingsverktøy. Partiene premieres med ett poeng.
Ha innflytelse på egen BPA-ordning
Funksjonshemmede må selv få bestemme når, hvor, hvordan og fra hvem man vil ha assistanse i egen BPA-ordning. Vi har sett på i hvilken grad partiprogrammene fokuserer på funksjonshemmedes selvråderett i ordningen. Venstre og KrF poengterer funksjonshemmedes selvråderett og belønnes med 2 poeng. Det samme gjør RØDT som konkretiserer at BPA skal være i pakt med FN-konvensjonen.
MDG har mye generelt om selvråderett og assistanse til deltakelse i samfunnet og innkasserer 1,5 poeng på sine formuleringer.
Senterpartiet understreker god brukermedvirkning i ordningen, mens SV konkretiserer at BPA skal kunne benyttes i ulønnet politisk arbeid. Begge får ett poeng.
Verken Høyre, FrP eller AP fokuserer selvråderett i BPA-ordningen og oppnår ingen poeng på dette punktet.
BPA finansiert gjennom NAV
I gjennomgangen av partiprogram finner vi kun 2 partier som berører behovet for statlig finansiering av BPA. FrP har programfestet NAV-finansiering og innkasserer her 2 poeng. MDG er litt uklare på området. I kapittel 61, pkt 14 står det at De Grønne vil: «Utrede om BPA-ordningen bør fullfinansieres av staten, og ansvaret for ordningen flyttes til arbeids- og sosialdepartementet. Det må legges klare føringer for kommunens forpliktelser og reguleringsadgang», mens det i Kap. 58 – pkt. 1 står at «brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal fullfinansieres av staten». Vi gir partiet 1 poeng.
Ingen andre partiet premieres med poeng på dette området.
Funksjonshemmede skal selv velge hvordan, hvor og med hvem de vil bo
5 partier har ingenting som minner om dette. Høyre, AP, Venstre, MDG og Rødt får 0 poeng.
Frp og KrF får 1 poeng hver. FrP vil «Tydeliggjøre regelverket om funksjonshemmedes rett til å motta tjenestene i valgfri bolig» og KrF vil «Styrke HB-ordninger for finansiering av privateide boliger der familier kan gå sammen om å bygge felles boliger til sine barn.
Senterpartiet er klare i sine mål. Partiet vil «Sikre personer med funksjonsnedsettelser reell mulighet til å velge bosted og boform og får 2 poeng for denne bolken. SV er ikke bare klare med hensyn til at funksjonshemmede selv skal bestemme hvor og med hvem. I tillegg sier partiet klart fra om at
«SV vil stoppe institusjonalisering og bygging av store samlokaliserte boligtilbud». Slik klar og tydelig tale på et for SAFO så viktig område, vil vi belønne med 3 poeng.
Universell utforming av boliger
Å sikre at en større andel av ordinære boliger er universelt utformet er også en viktig forutsetning for funksjonshemmedes mulighet til å leve et selvstendig liv utenfor store samlokaliserte boliger. Regjeringen Solberg har reversert kravene til universell utforming i nybygg, og sammen med FrP, Venstre, AP og MDG får ikke Høyre poeng på dette området. KrF får 1 poeng for å ville styrke Husbankens ordninger for å oppgradere boliger til tilgjengelig/ universelt utformet standard. Sammen med Senterpartiet sanker SV 2 poeng for å ønske universell utforming av alle nybygg, installere heis i eksisterende boligmasse og gjøre boliger universelt utformet. Vi avslutter med Senterpartiets formulering om universell utforming av boliger: «Senterpartiet mener at universell utforming er et viktig prinsipp som sørger for at bolig og uteområder skal kunne brukes av alle mennesker. Spesielt er det viktig at nybygde boliger bidrar til at eldre og personer med funksjonsnedsettelse kan leve fullverdige liv i eget hjem så lenge som mulig».
[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/4cd2cfa62feb424d9b62a662e2a13164/150728-utredning-om-konsekvenser-ved-tilslutning-til-crpd-protokollen.pdf – side 41 og 42
