Oslo, 01.10.2007

SAFOs organisasjoner har sendt egne høringsuttalelser som er detaljerte. Her ønsker vi å understreke de viktigste sammenfallende innspill fra SAFO. For nærmere begrunnelser og konsekvenser, vises det til NFU og NHFs innspill.

• Uføreutbetalinger skal være på et nivå som gjør det mulig for folk å leve som verdige borgere av det norske samfunn. Derfor må beregningsmodellen ikke føre til at uføre eller grupper av uføre får dårligere uføreutbetalinger.
• For unge uføre er dette spesielt viktig og vi viser til SAFOs innspill til AID: ”Notat: Inntekt og levekår for minstepensjonister og unge uføre fra SAFO.” Unge uføre har ingen mulighet til å kunne øke sine inntekter gjennom arbeid, og må derfor leve av en lav uførepensjon et helt liv. Unge uføre skal etablere et selvstendig liv med bolig, familie og forsørgeransvar, i tillegg til at mange har mer kostnader pga sykdom eller funksjonsnedsettelser. Dette overser utvalget. Derfor må den garanterte tilleggspensjonen for unge uføre økes. SAFO mener også at aldersgrensen må økes fra 26 til 30 år for unge uføre.
• For funksjonshemmedes sin del, er situasjonen ofte slik at det er mange som vil og kan jobbe, men mange blir stoppet av fordomsfulle holdninger og dermed utstøtt fra arbeidslivet i kontakt med NAV. SAFO mener at det må etableres gode saksbehandlingsrutiner som sikrer god kvalitet på skjønnsutøvelsen og som ivaretar hensynet til medvirkning, rettssikkerhet og likebehandling. De samme rutinene må være gjeldende for hele NAV-etaten. Oppfølgingstiltakene må ikke bygge på instrumentelle og skjematiske verktøy, men for eksempel ta i bruk individuell plan for å sikre dette. SAFO ser derfor nødvendigheten av et annet faglig løft i NAV systemet enn det SAFOs medlemmer erfarer i dag.
• SAFO er da også kritisk til NOUens fremstillingen av uføre som personer som kan ”velge” arbeid fremfor uføretrygd, eller det motsatte. SAFO mener at denne fremstillingen ikke stemmer med realitetene. De fleste uføre er ikke og har ikke valgmuligheter i forhold til arbeid eller trygd. SAFO mener likevel at en mer fleksibel uførestønad kan bidra til at flere med lavere uføregrad (enn 50 prosent), klarer å stå lenger i arbeid.
• SAFO går imot at personer med uførepensjon, skal omfattes av levealdersjustering. Som understreket ovenfor, er ikke uføre i samme ”valgsituasjon” som andre yrkesaktive slik utvalget fremstiller det. For uførepensjonister er muligheten til ”å velge” å arbeide lenger og å få høyere pensjon, helt utelukket. Det er den reduserte arbeidsevnen som nettopp gjør at personer med uførhet ikke kan ”velge” å jobbe lenger!

På bakgrunn av dette mener SAFO at forslagene til uførestønad og alderspensjon til uføre må utredes nærmere. Man må blant annet se på enkelte gruppers levekår og dermed konsekvensen av hvordan forslagene vil slå ut økonomisk på enkeltgrupper - før disse blir behandlet i Stortinget.

Med vennlig hilsen

Helene Holand /s/ Bettina Thorvik
Fung. leder SAFO Daglig leder